Marie og Johan Berg-Nilsen kom flyttende til Trondheim med 4 barn – Angela, Ansgar, Einar og Svanhild først på 1900-tallet. Judith og Aud ble født i Trondheim. De fant seg fort til rette her og morfar fikk arbeid innen sitt yrke, trykkerifaget. Han overtok Bones trykkeri i Thomas Angellsgate.
Etter hvert kjøpte de Baldersheim på Strindheim., som den gangen lå "på landet". Det var dårlig med bussforbindelse dit, så vi måtte ta trikken til Voldsminde og gå opp Rønningsbakken. Der var det spredt bebyggelse og landlig. Hos mormor og morfar var det god plass både ute og inne. Der møttes familien hver søndag ettermiddag. Vi sprang ut og inn og det var et høyt støynivå fra oss barna. Aldri ble vi bedt om å være stille. I hagen plukket vi rips, stikkelsbær og solbær , og vi lekte med hunden Balder. Det er mest Terje jeg husker fra den tiden, vi hadde det morsomt hos mormor og morfar.
Men det kom mørke skyer på slutten av 30-tallet. Morfar ble meget syk. Han ble hardt rammet av psoriasis og leddgikt. Han fikk behandling på Kysthospitalet i Larvik. Det ble en stor nedtur for morfar og mormor. Trykkeriet ble solgt, og likeså Baldersheim. Ansgar og Einar med familier, flyttet til Østlandet. Mormor og morfar flyttet til Rønningsbakken 25, hvor de bodde noen år. En dag mormor var og handlet hos Lund kolonialhandel i Rønningsbakken, var hun uheldig og falt ned i lysgraven utenfor butikken. Hun slo seg kraftig og etter dette hadde hun sterke smerter og problemer med å gå.
Under krigen ble de tvangsflyttet av tyskerne til Henrik Angells gate, i huset til musikkforhandler Rangul. Der tror jeg ikke de trivdes særlig godt. Mormor var en stolt kvinne, så det ble store omveltninger som gikk inn på henne. Men jeg hørte aldri at de klaget over trangboddhet og andre vanskelige forhold med å bo der.
Mormor og morfar var aktivt med i I.O.G.T. og hadde sin sosiale omgang der. Etter at morfar ble syk var han ikke i trykkeribransjen mer, men tok små jobber for Godttemplarordenen så lenge han orket det. Han fikk problemer med hjertet og døde relativt plutselig høsten 1954. Han var en stille og beskjeden mann på sine eldre dager. Mormor fikk det veldig vanskelig etter morfars død. Hun kunne ikke være alene og bodde først hos Aud's famile i Stiklestadveien. Men etter at min far Gunnar også plutselig døde samme år som morfar, flyttet mormor inn hos min mor, Svanhild i Kirkegata 4. Her bodde hun inntil hun ble syk og innlagt på sykehuset og døde våren 1955.
Mormor hadde mye av det nordnorske i seg. Hun kom med mange ord og uttrykk fra sitt hjemsted. Vi lo ofte av det hun sa, men hun hadde også temperament og kunne bli indignert hvis noe opplevdes urett.
En gang sa hun plutselig til meg: "Randi, du må aldri glemme at du er av Benkestok-familien!", en adelsslekt fra Meløy ca. 1450-1650. Gjennom kvinneledd kan visstnok slekten følges til nåtiden. Hun ga ingen forklaring på hvorfor hun sa dette. Kanskje noen i familien vet mer om dette?
Mormor var flink til å lage mat. Mye av det min mor, Svanhild, lagde, hadde hun lært fra sin mor; god gammeldags Nordlandskost.
Hennes fang var varmt, mykt og trygt for et barn. Slik minnes jeg min mormor, og morfar.
Fint.
SvarSlett