Familien Berg-Nilsen: Einar

Einar Andreas født 23.03.1906, død 22.07, 1989.

Gift med Kathrine Schjølberg født 03.01.1911, død 22. februar 1972.

Barn:

- Eva Kathrine født 23.07. 1932 i Trondheim.

Gift med Karsten Sølve Nilsen, født 07.10.1926 i Oslo.

Bor i Oslo. 3 barn

- Gerd født 02.07.1934 på Strinda.

Gift med Arild Braaten, født 23.04.1932, død 07.07.1995.

Bor På Kolbotn.3 barn

- Sonja født 30.05.1937 i Trondheim.

Gift med Leif Simonsen, skilt.

Siste 25 års samboer med Søren Hofgaard, født 26.02.1939 i Oslo.

Bor på Kolbotn. 4 barn

- Karin født 13.02.1939 i Oppegård

Gift med Jan Erik Andersen, skilt.

Bor på Oppegård, flytter til Tønsberg. 4 barn

- Brita Mari født 10.11.1945/Oppegård

Gift med Bjørnar Kasseth, født 24.02.1940 i Heim, Sør-Trøndelag.

Bor på Kyrksæterøra. 4 barn.

- Steinar Schjølberg, født 12.07.1947/Oppegård.

Gift med Ellen. Skilt. 2 barn

Familien bodde i Trondheim til desember 1938, flyttet da til Oppegård, ca. 2 mil utenfor Oslo, og bodde der til 1953, flyttet så til nytt hus på Hellerasten/ Kolbotn, samme kommune, men noe nærmere Oslo.

Eva Kathrine har skrevet denne informasjonen om sin farmor og farfar:

Johan og Marie Berg-Nilsen:

Litt om vår far, Einar Andreas Berg-Nilsen

Både fars og morsslekta kommer fra Nordland, men familien bosetter seg i Trondheim.

Jakob og Jakobine Nilsen bodde i Oscarsborg, g.nr.1, bruks nr.2,3, med sine 7 barn, hvorav den eldste, vår farfar. Johan, født i 1881. Typograf, bare 19 år.

Johan er født i Øksnes, kirkebøkene der viser at han er døpt, Johan Berg, til for og mellomnavn. Senere tok han etternavnet, Berg-Nilsen, og vi hørte alltid at bindestreken var viktig. Resten av slekta heter Nilsen.

Oscarsborg, Ankenes, er idag et boligområde i Narvik sentrum. Familien var kommet flyttende hit fra Øksnes, som er en øy ute i havgapet. Både de, og forfedrene hadde vært fiskere og småbrukere, solide etter tidens og stedets forhold, med flere dyr på båsen.

Fra ca.1880 og utover trakk bygging av Ofotbanen over fjellet til Sverige, etablering av malmbolaget, med isfri utskipningshavn for malm fra Kiruna, til seg mennesker fra alle kanter av Nord-Norge, Sverige og resten av Norge til Narvik, som den gang het Victoriahavn. Jacob og Jacobine så mulighetene, kom flyttende med sin familie, og fikk etterhvert 7 barn. Den store tilstrømmingen av mennesker til et nærmest ubebodd bondeland førte til store boligproblemer. Det ble etterhvert utbygget et eget område, Oscarsborg, for dem som arbeidet med jernbanen. Det var arbeid med jernbanen, Jakop Nilsen kom igang med, han var en sterk, solid arbeidskar, vant med all slags hardt arbeid. Familien ble boende i Narvikområdet, og etter hva jeg hørte som barn, ble Johans søsken veletablerte samfunnsborgere med politisk engasjement og høye stillinger både ved jernbanen og på malmbolaget.

Johan hadde utferdstrang, og ble ikke boende lenge i Narvik, men i 1901 bodde han der, oppgitt som far til Marie Jensens barn, ifølge kirkebøker fra Meløy.

Som ung typograf, journalist og "bladmann" var han på reise sydover kysten, og kom til Mo i Rana, hvor vi finner han som medarbeider i en avis som het:

"Dunderlandsdølen", en avis som ikke helt fulgte de vedtatte normer og meninger i det sosialistiske Mo i Rana. Han fant i hvertfall tilbake til sin Marie på Meløy på Helgelandskysten, hvor hun hadde fått en datter, Angela, siden sist de var sammen. De giftet seg og ble boende noen år i Mo i Rana, hvor vår far, Einar Andreas er født i 1906, som barn nr.3. Tre år senere fortsatte ferden sydover, med Trondheim som mål.

Marie og Johan ble boende i Trondheim, og fikk etterhvert 7 barn, en døde som liten. De levde godt. Johan var typograf, faktor, i Adresseavisen en tid, etterhvert ble han eier av et trykkeri i Trondheim, som het VIKAN. Den eldste sønnen Ansgar, ble typograf, vår far Einar, ble trykker, og faren regnet med at de to sønnene skulle overta trykkeriet. Det satte "de harde 30-årene" og den moderne tiden en stopper for. Trykkeriet ble nedlagt i 1937. Ansgar med familie reiste sydover og bosatte seg i Larvik og senere Drammen. Einar med familie kom til Oppegård,og arbeidet i alle år som trykker, etterhvert maskinmester i de største trykkeriene i Oslo. Aas og Wahl og Fabritius.

Farmor og farfar, Marie og Johan, slik jeg husker dem:

Jeg kan ikke huske det, men er blitt fortalt at vi bodde et års tid "på kvisten" i Villa Baldersheim, Strinda, fra jeg var 1 år. Villa Baldersheim var et stort 2-etasjes hus med stor have, ikke langt fra Strindheim Skole. Her hadde Marie og Johan, som nå var veletablert med eget trykkeri, bodd med sin familie noen år. Vår far, Einar, hadde gått på Strindheim skole. Farmor var en snill og trivelig dame, blid, med en trivelig nordlandsdialekt. Farfar var en høytidelig, ærverdig herremann, alltid med fine klær, hatt og spaserstokk. Nordlandsdialekt han også, men annerledes enn farmors dialekt. Jeg husker søndagsmiddager sammen med andre familiemedlemmer. det var høytid, hvite duker, pene klær, sitte pent, spise pent, hage å løpe omkring i. Lek med jevngamle søskenbarn, Randi og Terje.

Einar og Eva på Helgelandskysten, 1986

Einar, vår far var nordlending i sitt hjerte så lenge han levde. Han fortalte at han tilbrakte mange sommere hos sin mormor Maries slekt på Helgelandskysten. Familien bodde jo i Trondheim, og fra 7-års alderen reiste han alene nordover med kystbåten, og ble tatt imot av familien når han var fremme. Der fikk han være med både i gårdsarbeidet og på fiske, og hadde fantastiske sommerferier.

Han hadde alltid mye å fortelle derfra. Knut Hamsun var en forfatter han leste og stadig kom tilbake til. Han moret seg over de eventyrlige personene som ble beskrevet, og kjente seg igjen Hamsuns naturskildringer.
Jeg fikk en bok som heter: "Trollfjell - Nordland i sagn og virkelighet".
Av Leif Ytteren. I den har han skrevet:
"Denne bok har for mig stor interesse da jeg som gutt reiste den leia som kystruten gikk. De fleste i denne bok omtalte fjell er derfor for mig kjente og likeledes deres soger og sagn. Således kan jeg også si at jeg har bodd på, eller like under Rødøløven. Gården heter Korsvoll, og var min onkels eiendom. Nu er jeg og min familie havnet på Østlandet, men det forhindrer dem ikke fra å kunne vite litt om Nordland. E.Berg-nilsen".

Det ble nok ikke så mange turene nordover i hans voksne liv, men på sine eldre dager fant han veien nordover rett som det var. I 1986 – 80 år gammel – var han på tur sammen med Karsten og meg.

Vi tok kystveien nordover – og kom til Narvik, hvor han bl.a. besøkte sin kusine Jenny.