Marie og Johan

Marie og Johan

søndag 23. oktober 2011

Elses sang til slektstreffet 14 oktober


Melodi: Teddybjørnens vise
1
Så ble det endelig slektstreff som vi lenge drømte om,
og glade kan vi se oss rundt, tenk at så mange kom!
Utrolig at vi ikke før har fulgt opp vår idé,
for jomen syn's jeg alle her fortjener nettopp det.
Nå er'ke dette veldig lett, det vet vi alle godt
for våre kjære har en utferdstrang har man forstått.
Å samle alle i ett treff fra nord til langt i syd, 
det fikk vi til og nordlandsblodet bruser nå i fryd.
2
Ikveld er alle hedersgjester som vi hylle vil
og da syn's jeg at glade sanger hører fester til.
For alle har vi flotte minner, Trondheim ble VÅR by
der forfedrene slo seg ned og ga oss alle ly.
For ikke alle hadde slike slektninger som oss,
med varme, raushet, smil og humor-sykdommer til tross.
De lærte oss fra barndommen verdien av å gi,
da høster man så masse, det har nesten alt å si.
3
Verdier og kutymer lærte morfar oss litt strengt,
men nytten av det har vi sikkert alle sammen trengt.
Som eldste barn min mor til hovedstaden reiste ned,
på dagen Kristiania til Oslo faktisk ble.
Men båndene til søsken og familien i nord.
Fórblir jo alltid sterke uansett hvor enn man bor.
Min mor hun holdt et åpent hus vi hadde gjester støtt,
og jeg er sosial og elsket alle jeg fikk møtt!
4
Fra Narvik, Helgeland og Trondheim kom de alle mann,
de stakk innom i Oslo, og da gjør man alt man kan.
For helt fra jeg var liten har jeg følt så sterke bånd,
og vært så stolt av mor-slekten, og enda er det sånn!
Jeg synes at vi blant oss her har "verdens beste" folk,
med flotte kvaliteter, ja iblant jeg trenger tolk.
For jeg er imponert, vårt opphav ville aldri trodd,
at "troill-ongan" fra Strinda skulle bli så dyktig "skodd".
5
Vår fetter Bjørn har laget blogg, der minner flyter fritt.
Der kan vi lese om familien, gjerne skrive litt.
Det er så mange ting vi gjerne videre bringe vil,
til neste generasjon, det føles godt å få det til.
At kokkekunsten i familien stadig holder stand,
det er'ke mange blant oss her som nøyer seg med vann.
For her må smør og fløte til, når'n starter restaurant,
og kokebøker gies ut, signert A.K.Wang.
6
I kveld får vi belønningen, det dekkes opp til fest,
og det er helt utrolig hva som venter hver en gjest.
Her har man virkelig stått på, ja vi mangler ingenting-
nå håper vi at gjestene får latteren i sving.
For er det virkelig den og den som som sitter nettopp der,
er han med magen han vi husker med så tynne knær?
Ja, man kan bare undres hvordan tiden flyr av sted,
men inni er vi likedan, vi "gamle" er helt med.
7
Min morfar snakket mye om sin sans for skrivekunst,
og jeg lå med blokk og blyant vant jeg raskt hans gunst.
Nå viser det seg stadig, jeg er kun en amatør-
av overmenn er slekta full, jeg gir dem all honnør.
Det er så mye flott jeg kunne tatt med i min sang,
men det er fare for at da blir natten kjempelang.
Så er det sikkert mange andre som er taletrengt
og de må jo få slippe til før dørene blir stengt!




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar