Bitten - om barndommen

Kjære Bjørn,

Mange takk for at du la ut bildet av Mildrid, jeg synes
det kom fint frem på skjermen, og da jeg printet det ut ble det veldig
tydelig og klart.

Mildrid var en snill og god storesøster, og hun viste masse omsorg
for Lars og meg. Hun passet oss ofte da vi var små,
og vi var veldig glad i henne. Hun lærte bl.a. Lars og meg å lese, skrive
og regne før vi begynte på skolen. Hun bestemte seg tidlig
for å bli lærerinne tror jeg.
Nå skal jeg gå litt tilbake i tid for å prøve og hente frem minner
om mine kjære tanter, men dessverre er det mye som er gått i glemmeboken.
Tante Aud var mors yngste søster, og de sto hverandre nære og hadde mye
glede av hverandre. Hun pleide å komme til oss i Kongensgaten på formiddagsbesøk og med barna på slep. Da var det kaffekos rundt kjøkkenbordet og vi ungene lekte og skravlet som barn flest, og hadde mye moro. Det var jo en helt annen tid på 50-tallet enn nå, da mange mødre var hjemmeværende og de kunne unne seg den luksusen å gå på kaffebesøk til hverandre midt på dagen.
Noen av de koseligste minnene jeg har fra barndommen var fra hytta til tante Aud og onkel Petter på Jonsvannet. Den gangen på 50-tallet var Jonsvannet "landet" og familiene våre med barn tilbragte flere somre der etter som jeg husker. Fra hytta og ned til vannet var det en kort sti så det var enkelt å ta seg en dukkert, og jeg tok de aller første svømmetak der, og på tante Aud sin sykkel lære jeg å sykle. Det var stor stas og viktige hendelser i et barns liv. Jeg husker også stille roturer på vannet blant masser av vakre, hvite vannliljer.
Da tante Aud m/familie flyttet fra Lilleby til Klostergaten på 60-tallet ble det mere kontak søstrene imellom.
Jeg minnes henne som veldig snill og god og med godt humør, og hun var svært glad i barna sine.
Hun gikk dessverre bort i alt for ung alder, og mor og vi alle sørget veldig. Da er godt å tenke på at Elisabeth og Astrid var oppe hos mor og Eigil nesten daglig, og på den måten var de til trøst og støtte for hverandre, også da mor ble enke. For meg betyr det mye at de var der sammen siden jeg forlot mitt kjære Trondheim og flyttet til London.
Mors storesøster i Trondheim, tante Svanhild, var en kjær tante. Snill og god,
trygg og rolig. Tante Svanhild, onkel Gunnar, kusinene Mai og Randi bodde i en liten, koselig leilighet i Kirkegaten, like ved Bakke Kirke, og mor og far og oss barna var ofte på besøk.
Jeg kan minnes at far, når vi var kommet nesten frem til nr. 4, ropte av full hals: 

 "SETT PÅ KAFFEN SVANHILD" og sånn ble det.
I bakgården hadde onkel Gunnar sitt smedverksted, og det var fascinerende for et barn å se han i sving med hammeren og glødende verktøy. Jeg er usikker på om dette var yrket hans eller om det var en hobby.
På tante Svanhilds eldre dager, når jeg var på Trondheimsvisitt, gikk jeg så ofte jeg kunne på besøk til henne. Hun hadde masse å fortelle om familien, som jeg ikke visste.
Det kom bl.a. av at jeg i 20-årene flyttet til utlandet og fikk derfor endel "huller" i hukommelsen når det gjaldt familien. Tante Svanhild hjalp meg med å tette noen av dem.
Vi hadde koselige samtaler og med mye humor, men hun var dessverre
sterkt plaget av leddgikt og hadde derfor mye smerter. Allikevel disket hun opp med kaffe og kaker, eller spurte om hun skulle steke opp noen kjøttkaker eller noe annet varmt. Hun fortalte meg at hun laget seg varm middag hver dag, og det synes jeg er godt gjort.
Tante Svanhild ga meg en nydelig sølvskje med motiv fra Nidarosdomen og på skaftet er det en apostel. Den skjeen er jeg veldig glad i og den bruker jeg ofte. Etter at tante Svanhild falt fra, var et slektsledd borte, og det ble aldri helt det samme å komme opp til Trondheim igjen.