Marie og Johan fortalt og redigert av Eva

Vi vet at Marie var i tjeneste i Mo i Rana på begynnelsen av 1900, jeg har alltid hørt at hun hadde vært kokke, eller i hvert fall vært på kjøkkenet, i et handelshus eller på jernbanen som da allerede fantes i Mo i Rana-området. Johan Berg-Nilsen var også i Mo i Rana på den tiden, han kom fra Narvik og var utdannet typograf i 1900. Han hadde arbeid i avisen Dunderlandsdølen (nå Rana Blad). Marie fikk datteren Angela, som er født 09.02.01, døpt i Meløy kirke 04.08.01. De to giftet seg og bosatte seg i Mo i Rana, hvor de fremdeles bodde da barn nr. 4, Svanhild ble født i 1908.
Senere flyttet familien til Trondheim og fikk 3 barn til. Judith født 1 juni 1911, Thorbjørn født 4 oktober 1912 og Aud født 28 juni 1916.
Den yngre søsteren til Marie, Edvarda, bodde også i Mo i Rana før hun kom til Rødøy og giftet seg i 1910, og vi må tro at det var nær kontakt mellom de to søstrene på den tiden.

Marie og Johan Berg-Nilsen (sittende) med sine 6 barn.

Fra v. Svanhild. Einar, Judith, Angela, Aud, Ansgar.

Farmor/mormor Marie


Vi bodde i Trondheim til jeg var 6 ½ år, hvorav de par første årene på Baldersheim, hvor Gerd er født. Jeg husker godt søndagsmiddager hos farmor og farfar på Baldersheim. Farmor var blid og trivelig med en nydelig nordlandsdialekt som jeg hører for meg ennå. Det var stort hus med deilig have, løpe rundt med jevngamle søskenbarn, Randi og Terje og det var pene klær, nystrøkne hårsløyfer, god mat og gode kaker, hvite duker, sitte pent ved bordet – kort sagt: Tradisjonel søndagsmiddag sammen med slektninger.
Etterat vi flyttet til Oppegård, var jeg ikke ofte i Trondheim som barn, og vi bodde aldri hos farmor og farfar, men besøkte dem selvsagt de gangene vi var der.

Enda en onkel på Rødøy, Maries bror Elling (f. 1887)

Edvarda og Maries bror Elling som hadde giftet seg med Karlots søster Helga, og bodde like i nærheten. De hadde tre døtre. Da bygutten Einar kom til Rødøy om sommeren som 8-10 åring i 1915-16, møtte han altså en flokk yngre søskenbarn, som må ha gjort sterkt inntrykk på ham, og preget han for resten av livet. Han var en ihuga Nordlands-patriot med mange spennende historier å fortelle. For eksempel kunne han fortelle at Nordlands sterkeste mann var hans onkel? Om ikke det stemte helt, hadde han sikkert hørt om Rødys sterkeste mann, som vi nå så en minnestein over. 

”En jekteskipper fra Holmestrand” Sivert Amundsen (f. 20.02.1818) Maries bestefar En historie jeg hadde hørt, og som er nedtegnet i mine notater, er at en av forfedrene på Helgeland skulle ha vært en jekteskipper fra Holmestrand. Han var enkemann og dro nordover med sin datter, som ble gift der oppe i nord, ble det fortalt. Sivert Amundsen, fra Nøtterøy/Vestfold må være denne mannen. Kirkebøkene kan fortelle at han dro nordover ”for at gifte seg”. Han kom til Alstadhaug, hvor han 25.10.1880 giftet seg med Uldricha Anna Hansdatter (f. 1828) Han hadde da tatt navnet Amundsen. De fikk datteren Albine, som er født 13.09.1851, to år senere 11.04.1853 døde Uldricha, og 27.04. I 1855 dro enkemannen Sivert med sin 4 år gamle datter Albine videre nordover og bosatte seg i Meløy, hvor han giftet seg med Malene Corneliusdatter i 1860, og fikk en ny familie. Jekteskipper eller ikke, sjømann var han, og Nøtterøy har nok blitt til Holmestrand i muntlige overføringer. Sivert er i Meløys Årbok 1985 omtalt som en sjømann som kom ”sørantifra”, og som sammen med sin kone nr. 2, Malene, bodde på en liten husmannsplass – Voldmoen, og er registert som ”husmann og fisker”, og vi må tro at Albine vokste opp hos faren og hans nye familie.  

Albine Sivertsdatter Amundsen  og Anton Olai Jensen  – Maries foreldre

Anton og Albine i Tømmervika

Bildet er hentet fra Meløy historielags Årbok 1999. Valter Nystad skriver: Albine og Anton Jensen var skikkelig, flotte mennesker. De bodde i Myrland, Tømmervika. Albine var fra Reipå, og døde i 1942. Anton var fra Tømmervika og døde i 1944” I samme årbok skriver Valter Nystad videre: ”Det er meg fortalt at min bestemor, ho Anna i Nystad måtte gå med brødbaksten hjemmefra til Albine i Myrn for å få brødene stekt. Dette fordi de ikke hadde komfyr selv.”

Albine var i 1865 ”pige på Stigen i Rødøy”, senere tjenestgjorde hun i Tømmervika på Meløy på samme gård som Anton Olay Jensen. De to giftet seg 16.07.1877, da var han husmann og fisker. De bodde i Myrland i Tømmerviken hele livet, og fikk i hvert fall 7 barn: Johan, Marie, Elling, Edvarda, Grethe, Karl, Adolf. Det var et hardt liv for begge, far på fiske, ofte borte hele vinteren, og mor alene med ansvar for den stadig voksende familien. De hadde også noen få dyr på båsen, melkeku var det vanlig å ha sammen med naboene. 

Kusine Else, som bodde i Oslo, var på besøk hos sin mormor og morfar mange ganger som liten. Hun skriver om Marie: Mormor husker jeg som lun, mild og god - med kjøkkenforkle med lommer. Oppe i dem hadde hun alltid en sukkertøypose, et kremmerhus med silkeputer eller honningdrops…………. Jeg husker fra et besøk hos mormor og morfar, da jeg neppe var mere enn 3 år, og de bodde på Baldersheim. Mormor hadde en skjønn katt, og den hadde fått så mange kattunger. Mormor elsket katter - og jeg ser henne for meg da hun om morgenen kom opp på vårt soverom med en hale kattunger etter seg. De hoppet fra trinn til trinn, etter henne, som kom med kaffe på sengen. Hun var så snill, god, blid og lun. Da jeg ble litt eldre husker jeg så tydelig en gang hun sa til meg: "Husk det Elsemor, at de kvinnene som ikke er glad i katter, er ikke snille mot mennene sine heller". Det må ha gjort inntrykk på meg, for jeg hører stemmen hennes enda.”

Kusine Randi som alltid har bodd i Trondheim, skriver om sin morfar og mormor: ”Marie og Johan Berg-Nilsen kom flyttende til Trondheim med 4 barn – Angela, Ansgar, Einar og Svanhild først på 1900-tallet. Judith og Aud ble født i Trondheim. ….. Morfar fikk arbeid innen sitt yrke, trykkerifaget. Han overtok Bones trykkeri i Thomas Angellsgate. Etter hvert kjøpte de Baldersheim på Strindheim. Hos mormor og morfar var det god plass både ute og inne. Der møttes familien hver søndag. Vi sprang ut og inn, og det var høyt støynivå fra oss barna og vi lekte med hunden Balder. …..Mormor hadde mye av det nordnorske i seg, vi lo ofte av det hun sa, men hun hadde også temperament og kunne bli indignert hvis hun opplevde urett. ….. hennes fang var varmt, mykt og trygt for et barn.”

Benkestokkene, ja..... Kusine Else, Randi og Gunvor May kan fortelle at mormoren sa de måtte huske på at de er av Benkestokkslekta, som er den siste adelsslekta i Norge. Den hadde utspring til Meløy gjennom Trond Benkestokk som i 1541 fikk fribrev til Meløy kapell. I Meløy historielags Årbok 1985 finner jeg: ”Fisken var nå blitt handelsvare i Nord-Norge, kanskje var det den som fikk han til å kaste blikket mot Meløy. I hvert fall samlet Trond Benkestokk seg betydelige gods og eide mange gårder omkring i distriktet. Han var så rik at pengene hans ikke kunne telles, men måtte måles i tønner. Dette var i sin tid en av Nord-Norges mektigste slekter. Men adelsblodet ble nok mer og mer uttynnet og slekta rant opp i almuen, så i dag er det litt Benkestokk i de aller fleste fra Meløy”.

Om Benkestokkene på Wikipedia, klikk her!