Min farfar Harald Werness var smed på Ørens Mek. verksted. Der bydelen Solsiden er nå. Han var en annerkjent smed som i tillegg til sitt faste arbeid hadde som bijobb å smi stakitter til f.eks. kirkegårdsgjerder. Han laget også andre utsmykninger til forskjellige bygninger i Trondheim. Dette brukte han smia til. Far lærte faget av sin far.
Jeg husker det var masse maler av rosetter og andre utsmykninger som hang opp der inne. Men aller aller mest husker jeg lukta fra smia. Når det brant på essen og jernet ble rødglødende, stukket i ei bøtte kaldvann og slått på, på ambolten. Jeg gjennopplever den lukta under Olavsfestdagene i Trondheim, for da er en smed der.
Far hadde smedarbeidet som "atåttnæring". Han smidde tønnebånd til tønner som ble laget hos Kobberrød tønnefabrikk på Bakklandet. Jeg husker vi kjørte tønner på håndvogn. Ja det var tider du, men artig å tenke tilbake på.
Far var fabrikkarbeider hos Chr. Christiansens næringsmiddelfabrikk. De laget syltetøy, Solskinn appelsinmarmelade, husker jeg best. I bærsesongen var han formann for en masse jenter som satt på loftet der og renset bær. Fabrikken lå i en bakgård i St. Olavs gt. Vi gikk inn der holdeplassen for Gråkallbanen er. Det er vel Prinsen hotell som rår tomta nå tror jeg. Far var en kunnskapsrik mann som gjerne ville ha mere ut av livet sitt og han leste mye kjemi husker jeg. Han avanserte etterhvert til å få tittelen laborant. Jeg hadde han jo bare i 11 år så det er mye jeg ikke vet om han, men den tiden jeg hadde han var han en fin far å ha.
Randi sier han hadde stor skyldfølelse for at jeg ble så forbrent på høyre hånda mi. Han skulle vistnok passe meg og samtidig tenne opp i vedovnen. I et ubevoktet øyeblikk jeg holdt på å lære meg å gå, tok jeg meg for i ovnen som hadde ovnsdøra åpen. Jeg synes vel mest synd på han som måtte leve med skyldfølelsen. For meg har det gått bra, vet ikke av noe annen hånd.
Fikk lyst å dele disse tankene med deg og resten av slekta.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar