Else om Svanhild

Else om Svanhild:

Tante Svanhild føler jeg at jeg var nært knyttet til, fra jeg var født, og til hun døde. Hun var MOR Trondheim, rolig, blid og trygg. Hun kom ofte til Oslo, først med onkel Gunnar, og senere med Marius.
Mor og Tante Svanhild var liksom de "voksne" og fornuftige i familien, og var dem som fulgte opp oss unge i alle år. Alt måtte liksom taes opp med dem. Telefonene mellom Oslo og Trondheim var også hyppige. Svanhild var alltid blid, og med en god latter - som forøvrig May har arvet. Hun var levende interessert i alt som skjedde med meg, følte jeg.
Jeg kan huske at hun og onkel Gunnar kom kjørende på tandemsykkel, med Gullet bakpå, over fjellet fra Trondheim. Randi hadde sin egen sykkel. De hadde med seg telt og overnattet selvfølgelig, for det var jo en lang vei på sykkel den gangen.
Min far og onkel Gunnar ble veldig nære venner, og de brevvekslet ofte inntil han desverre døde alt for tidlig etter en magesåroperasjon. Tror far, som selv hadde tatt den operasjonen, og sa til onkel Gunnar at det sikkert ville gå kjempebra, slet med skylfølelse fordi han hadde sagt at det var så grei operasjon.
Hver gang vi kom til Trondheim gledet jeg meg til å komme til det lille "dukkehuset" i Kirkegaten. Det var utrolig koselig der, med hvite blondegardiner og røde potteplanter i vinduene.

Her er tante Svanhild på "dukkekjøkkenet" i Kirkegaten

Tante disket opp med alt godt, og jeg stortrivdes. Hun var en mester med strikkepinnene, og strikket vakre gensere til min eldste sønn Geir, i mange år.

Tante Svanhild var snerten og nett. Jeg husker hun trippet bortover Kirkegaten i sine røde platåsko. Hun skulle på date, og var så oppspilt. Så møtte hun Marius da, og giftet seg med han. Ettersom han var ansatt i NSB hadde de lett tilgang på rimelige togturer til Oslo.

En gang passet de huset vårt en hel sommerferie, sammen med mor. Da jeg kom hjem var det til nyklipprt plen, masse blomster i full flor, pluss at de hadde vasket og stelt. Lukten av får-i-kål slo mot oss, og jeg synes det var så hjemmekoselig. Som i "gamle dager" i Trondheim.

De måtte gjerne få passe huset en annen gang også.

Vi tilbragte mange somre sammen, både i Trondheim og her på Østlandet. May var ofte med, men Randi vfar jo eldre og forsvant med sin store kjærlighet.

Jeg husker også at jeg ble sendt til tante for å bli fetet opp, da alle sa jeg var så tynn som et persilleblad. Jeg måtte drikke sjokolade, og spise masse krem, og så ligge en halv time på sofaen etter hvert nåltid. Men det var ikke lett å legge på seg. Tror jeg gikk opp 400 gram på hele ferien.

Jeg har så mange gode minner, og savner bare tantene mine mer og mer. Synes de alle var helt spesielle, og jeg kjente ingen som hadde lignende tanter noe sted. Så heldig jeg var.