Marie Kristine Berg-Nilsen, f. Antonsdatter Jensens slekt
Til Rødøy, sommeren 2014
I boka TROLLFJELL av Leif Ytteren, som jeg for mange år siden fikk av min far, Einar Andreas Berg-Nilsen, har han skrevet denne hilsenen som ikke slipper taket i meg:
Einars barndomsopplevelser:
Nordland – Rødøyløven – gården ved Saltfjellet – Turene med båt alene fra Trondhjem til eventyrlandet langt mot nord for en aktiv guttunge i 8-10 års alderen. Han besøkte morsslekta i sommerferiene.
Var det en gang eller var det flere sommere?
Faren vår, bygutten fra Trondheim, fortalte ofte og gjerne om sine fantastiske opplevelser på gården ved havet, hvor han kunne være med både på gårdsarbeid og fiske. Jeg hørte etter og ble fasinert av det han fortalte. Mine søstre husker ikke noe av det. Jeg har spurt den 2 år eldre broren hans, onkel Ansgar, om han hadde vært hos morslekta i nord som barn, og jeg husker han svarte noe sånnt:
"Det der, det var bare for den eventyrlystne Einar.”
Rødøy herred ble opprettet i 1839.
Frem til 1884 omfattet det også regionen Meløy, som samme år ble utskilt som et eget herred.
I 1923 skiftet Rødøy herred navn til:
Rødøy kommune. Midt mellom Svartisen og Norskehavet ligger øya, og kommunen, som består av både fastland og en mengde øyer og skjær. Farmor Marie Kristine Antonsdatter Jensen
født: 25.03.1879
død: 24.03.1959
Vokste opp på Ågskaret på Meløy.
En reise sommeren 2014
Kusine Else fortalte glødende om sitt nye bekjentskap med, Hans-Arne Arntsen, fra Rødøy. Han underholder med tradisjonelle sanger på eldresentre og lignende steder landet rundt, og visste så mye om Meløy, Ågskaret og Rødøy at Else mente det måtte være et slektsforhold mellom han og farmor Marie.
Dette gjorde at Karsten og jeg, som har reist Nord-Norge på kryss og tvers gjennom mange år, denne gangen fikk lyst til å komme til Rødøy og gjerne Meløy på jakt etter farmor Maries barndomstrakter. Før vi dro nordover, hadde vi et hyggelig møte i Trondheim med kusinene Randi og May Gunvor, Svanhilds døtre, og Elisabeth, Auds datter.
De hadde mange gode minner om sin mormor Marie, som bl.a. hadde sagt til Randi at hun ikke måtte glemme at hun var av Benkestokkslekta, adelsslekta på Meløy på 1500-tallet. Nå hadde vi virkelig fått ”blod på tann”.
Det var tidenes flotteste sommer i nord – med sol dag og natt i ukevis. Først fine opplevelser sammen med vårt barnebarn, Kristin, på Hurtigruta: ”Finnmarken” fra Trondheim til Harstad, så et koselig, tradisjonelt familieopphold hos Tove Kjersti og Sven i Efjorden, før turen gikk med hurtigbåt rett til havs fra Bodø en ettermiddag i slutten av juli. Etter nærmere 4 timer la båten til på Rødøy.
Nå var vi der!
Vi ble hentet på brygga av en sjåfør fra Klokkergården, som var stedet hvor vi skulle bo. Her ble vi tatt vel imot av vertinnen, Malin Arntsen. Ja vi følte oss nærmest som private gjester i dette flotte pensjonatet, som i tidligere tider hadde vært klokkeren/lærerens bolig og skole og internat for øybarna de ukene de gikk på skolen.
Møte med en tremenning
Vi fortalte vertinnen Malin hva vi var på jakt etter, og hun satte oss fort på rett spor. På Rødøy var det bare en Korsvoll gård, og da vi kom tilbake fra en tur på øya, fikk vi høre at det satt en dame i spisesalen som hun trodde var en slektning. Ganske riktig, der satt Bjørgun Huskebakk som var Edvarda, Maries søsters barnebarn, altså var hun min tremenning. Vi kom fort i prat og hadde mye å snakke. Hun bor på Nesna og var sammen med sin familie på dagsbesøk på Rødøy, og skulle tilbake samme ettermiddag med samme båt som vi skulle videre til Sandnessjøen med. Vi hadde følge på båten, hun visste mye om sin mormor Edvardas slekt, og både hun og søsteren hadde drevet en del med slektgranskning. Av henne har jeg fått mange opplysninger, som var helt ukjente for meg.
”Gården heter Korsvold, og var min onkels eiendom.".....fra Einars notater
Maries søster Edvarda, gift med Karlot Arntsen
På Rødøy er det bare en eiendom som heter Korsvold, og flere etterkommere fra de som eide gården rundt 1910 bodde fortsatt på øya eller andre steder i kommunen. Takket være Malin på Klokkergården fikk vi kontakt med flere som kunne fortelle om slekta på Korsvold. Jeg har trodd at onkelen måtte være farmor Maries bror, men sånn var det ikke. Det var Maries 6 år yngre søster, Edvarda Antonsdatter Jensen, f. 16.07.1884, som var gift med Karlot Arntsen og bodde sammen med Karlots foreldre på Korsvold gård.
Marie og Johan Berg-Nilsen
Vi vet at Marie var i tjeneste i Mo i Rana på begynnelsen av 1900, jeg har alltid hørt at hun hadde vært kokke, eller i hvert fall vært på kjøkkenet, i et handelshus eller på jernbanen som da allerede fantes i Mo i Rana-området. Johan Berg-Nilsen var også i Mo i Rana på den tiden, han kom fra Narvik og var utdannet typograf i 1900. Han hadde arbeid i avisen Dunderlandsdølen (nå Rana Blad). Marie fikk datteren Angela, som er født 09.02.01, døpt i Meløy kirke 04.08.01. De to giftet seg og bosatte seg i Mo i Rana, hvor de fremdeles bodde da barn nr. 4, Svanhild ble født i 1908. Senere flyttet familien til Trondheim og fikk 2 barn til. Den yngre søsteren til Marie, Edvarda, bodde også i Mo i Rana før hun kom til Rødøy og giftet seg i 1910, og vi må tro at det var nær kontakt mellom de to søstrene på den tiden.
Til Rødøy, sommeren 2014
I boka TROLLFJELL av Leif Ytteren, som jeg for mange år siden fikk av min far, Einar Andreas Berg-Nilsen, har han skrevet denne hilsenen som ikke slipper taket i meg:
Einars barndomsopplevelser:
Nordland – Rødøyløven – gården ved Saltfjellet – Turene med båt alene fra Trondhjem til eventyrlandet langt mot nord for en aktiv guttunge i 8-10 års alderen. Han besøkte morsslekta i sommerferiene.
Var det en gang eller var det flere sommere?
Faren vår, bygutten fra Trondheim, fortalte ofte og gjerne om sine fantastiske opplevelser på gården ved havet, hvor han kunne være med både på gårdsarbeid og fiske. Jeg hørte etter og ble fasinert av det han fortalte. Mine søstre husker ikke noe av det. Jeg har spurt den 2 år eldre broren hans, onkel Ansgar, om han hadde vært hos morslekta i nord som barn, og jeg husker han svarte noe sånnt:
"Det der, det var bare for den eventyrlystne Einar.”
Rødøy herred ble opprettet i 1839.
Frem til 1884 omfattet det også regionen Meløy, som samme år ble utskilt som et eget herred.
I 1923 skiftet Rødøy herred navn til:
Rødøy kommune. Midt mellom Svartisen og Norskehavet ligger øya, og kommunen, som består av både fastland og en mengde øyer og skjær. Farmor Marie Kristine Antonsdatter Jensen
født: 25.03.1879
død: 24.03.1959
Vokste opp på Ågskaret på Meløy.
En reise sommeren 2014
Kusine Else fortalte glødende om sitt nye bekjentskap med, Hans-Arne Arntsen, fra Rødøy. Han underholder med tradisjonelle sanger på eldresentre og lignende steder landet rundt, og visste så mye om Meløy, Ågskaret og Rødøy at Else mente det måtte være et slektsforhold mellom han og farmor Marie.
Dette gjorde at Karsten og jeg, som har reist Nord-Norge på kryss og tvers gjennom mange år, denne gangen fikk lyst til å komme til Rødøy og gjerne Meløy på jakt etter farmor Maries barndomstrakter. Før vi dro nordover, hadde vi et hyggelig møte i Trondheim med kusinene Randi og May Gunvor, Svanhilds døtre, og Elisabeth, Auds datter.
De hadde mange gode minner om sin mormor Marie, som bl.a. hadde sagt til Randi at hun ikke måtte glemme at hun var av Benkestokkslekta, adelsslekta på Meløy på 1500-tallet. Nå hadde vi virkelig fått ”blod på tann”.
Det var tidenes flotteste sommer i nord – med sol dag og natt i ukevis. Først fine opplevelser sammen med vårt barnebarn, Kristin, på Hurtigruta: ”Finnmarken” fra Trondheim til Harstad, så et koselig, tradisjonelt familieopphold hos Tove Kjersti og Sven i Efjorden, før turen gikk med hurtigbåt rett til havs fra Bodø en ettermiddag i slutten av juli. Etter nærmere 4 timer la båten til på Rødøy.
Nå var vi der!
Hurtigbåten ankommer Rødøy
Vi ble hentet på brygga av en sjåfør fra Klokkergården, som var stedet hvor vi skulle bo. Her ble vi tatt vel imot av vertinnen, Malin Arntsen. Ja vi følte oss nærmest som private gjester i dette flotte pensjonatet, som i tidligere tider hadde vært klokkeren/lærerens bolig og skole og internat for øybarna de ukene de gikk på skolen.
Klokkergården
Møte med en tremenning
Vi fortalte vertinnen Malin hva vi var på jakt etter, og hun satte oss fort på rett spor. På Rødøy var det bare en Korsvoll gård, og da vi kom tilbake fra en tur på øya, fikk vi høre at det satt en dame i spisesalen som hun trodde var en slektning. Ganske riktig, der satt Bjørgun Huskebakk som var Edvarda, Maries søsters barnebarn, altså var hun min tremenning. Vi kom fort i prat og hadde mye å snakke. Hun bor på Nesna og var sammen med sin familie på dagsbesøk på Rødøy, og skulle tilbake samme ettermiddag med samme båt som vi skulle videre til Sandnessjøen med. Vi hadde følge på båten, hun visste mye om sin mormor Edvardas slekt, og både hun og søsteren hadde drevet en del med slektgranskning. Av henne har jeg fått mange opplysninger, som var helt ukjente for meg.
Bjørgun og meg
”Gården heter Korsvold, og var min onkels eiendom.".....fra Einars notater
Korsvolden gård ca. 1915. Mannen med barnet midt på bildet er Karlot Arntsen. De andre er hans foreldre og nærmeste slekt. Uthuset på Korsvold gård står ennå, og er innredet som et lite privat museum. Jordene med stien mot sjøen og naustene er uforandret, men dyrkes ikke opp lenger.
Maries søster Edvarda, gift med Karlot Arntsen
Edvarda og Karlot, brudebildet 1910
Edvarda var født på Meløy, men hun kom til Rødøy fra Mo i Rana, hvor hun hadde vært i tjeneste noen år. Hun hadde en sønn, Håkon Hansen, på 3 år med seg, og giftet seg med Karlot i 1910. De bosatte seg på hans foreldres gård, Korsvolden.
Edvarda og Karlot fikk barna Torolf i 1911, Aslaug Gurine i 1913 og Esther Carlotte i 1916.
De to fikk ikke så mange årene sammen, spanskesyken herjet i landet på den tiden, og 12.02.1919 døde Edvarda av denne grusomme sykdommen, og Karlot satt igjen med ansvar for 4 barn, den yngste, Esther Carlotte, Bjørguns mor, var bare 3 år. Etter noen år giftet Karlot seg på nytt, fikk en ny familie, og ble boende på Korsvold, som han senere overtok etter sine foreldre, som bodde der så lenge de levde.
Marie og Johan Berg-Nilsen (sittende) med sine 6 barn.
Fra v. Svanhild. Einar, Judith, Angela, Aud, Ansgar.
Farmor/mormor Marie
Vi bodde i Trondheim til jeg var 6 ½ år, hvorav de par første årene på Baldersheim, hvor Gerd er født. Jeg husker godt søndagsmiddager hos farmor og farfar på Baldersheim. Farmor var blid og trivelig med en nydelig nordlandsdialekt som jeg hører for meg ennå. Det var stort hus med deilig have, løpe rundt med jevngamle søskenbarn, Randi og Terje og det var pene klær, nystrøkne hårsløyfer, god mat og gode kaker, hvite duker, sitte pent ved bordet – kort sagt: Tradisjonel søndagsmiddag sammen med slektninger.
Etterat vi flyttet til Oppegård, var jeg ikke ofte i Trondheim som barn, og vi bodde aldri hos farmor og farfar, men besøkte dem selvsagt de gangene vi var der.
Enda en onkel på Rødøy, Maries bror Elling (f. 1887)
Edvarda og Maries bror Elling som hadde giftet seg med Karlots søster Helga, og bodde like i nærheten. De hadde tre døtre. Da bygutten Einar kom til Rødøy om sommeren som 8-10 åring i 1915-16, møtte han altså en flokk yngre søskenbarn, som må ha gjort sterkt inntrykk på ham, og preget han for resten av livet. Han var en ihuga Nordlands-patriot med mange spennende historier å fortelle. For eksempel kunne han fortelle at Nordlands sterkeste mann var hans onkel? Om ikke det stemte helt, hadde han sikkert hørt om Rødys sterkeste mann, som vi nå så en minnestein over.
”En jekteskipper fra Holmestrand” Sivert Amundsen (f. 20.02.1818) Maries bestefar
”En jekteskipper fra Holmestrand” Sivert Amundsen (f. 20.02.1818) Maries bestefar
En historie jeg hadde hørt, og som er nedtegnet i mine notater, er at en av forfedrene på Helgeland skulle ha vært en jekteskipper fra Holmestrand. Han var enkemann og dro nordover med sin datter, som ble gift der oppe i nord, ble det fortalt. Sivert Amundsen, fra Nøtterøy/Vestfold må være denne mannen. Kirkebøkene kan fortelle at han dro nordover ”for at gifte seg”. Han kom til Alstadhaug, hvor han 25.10.1880 giftet seg med Uldricha Anna Hansdatter (f. 1828) Han hadde da tatt navnet Amundsen. De fikk datteren Albine, som er født 13.09.1851, to år senere 11.04.1853 døde Uldricha, og 27.04. I 1855 dro enkemannen Sivert med sin 4 år gamle datter Albine videre nordover og bosatte seg i Meløy, hvor han giftet seg med Malene Corneliusdatter i 1860, og fikk en ny familie. Jekteskipper eller ikke, sjømann var han, og Nøtterøy har nok blitt til Holmestrand i muntlige overføringer.
Sivert er i Meløys Årbok 1985 omtalt som en sjømann som kom ”sørantifra”, og som sammen med sin kone nr. 2, Malene, bodde på en liten husmannsplass – Voldmoen, og er registert som ”husmann og fisker”, og vi må tro at Albine vokste opp hos faren og hans nye familie.
Albine Sivertsdatter Amundsen og Anton Olai Jensen – Maries foreldre
Anton og Albine i Tømmervika
Bildet er hentet fra Meløy historielags Årbok 1999. Valter Nystad skriver:
Albine og Anton Jensen var skikkelig, flotte mennesker. De bodde i Myrland, Tømmervika. Albine var fra Reipå, og døde i 1942. Anton var fra Tømmervika og døde i 1944”
I samme årbok skriver Valter Nystad videre:
”Det er meg fortalt at min bestemor, ho Anna i Nystad måtte gå med brødbaksten hjemmefra til Albine i Myrn for å få brødene stekt. Dette fordi de ikke hadde komfyr selv.”
Albine var i 1865 ”pige på Stigen i Rødøy”, senere tjenestgjorde hun i Tømmervika på Meløy på samme gård som Anton Olay Jensen. De to giftet seg 16.07.1877, da var han husmann og fisker. De bodde i Myrland i Tømmerviken hele livet, og fikk i hvert fall 7 barn: Johan, Marie, Elling, Edvarda, Grethe, Karl, Adolf. Det var et hardt liv for begge, far på fiske, ofte borte hele vinteren, og mor alene med ansvar for den stadig voksende familien. De hadde også noen få dyr på båsen, melkeku var det vanlig å ha sammen med naboene.
Kusine Else, som bodde i Oslo, var på besøk hos sin mormor og morfar mange ganger som liten. Hun skriver om Marie:
Mormor husker jeg som lun, mild og god - med kjøkkenforkle med lommer. Oppe i dem hadde hun alltid en sukkertøypose, et kremmerhus med silkeputer eller honningdrops………….
Jeg husker fra et besøk hos mormor og morfar, da jeg neppe var mere enn 3 år, og de bodde på Baldersheim. Mormor hadde en skjønn katt, og den hadde fått så mange kattunger. Mormor elsket katter - og jeg ser henne for meg da hun om morgenen kom opp på vårt soverom med en hale kattunger etter seg. De hoppet fra trinn til trinn, etter henne, som kom med kaffe på sengen. Hun var så snill, god, blid og lun. Da jeg ble litt eldre husker jeg så tydelig en gang hun sa til meg: "Husk det Elsemor, at de kvinnene som ikke er glad i katter, er ikke snille mot mennene sine heller". Det må ha gjort inntrykk på meg, for jeg hører stemmen hennes enda.”
Kusine Randi som alltid har bodd i Trondheim, skriver om sin morfar og mormor:
”Marie og Johan Berg-Nilsen kom flyttende til Trondheim med 4 barn – Angela, Ansgar, Einar og Svanhild først på 1900-tallet. Judith og Aud ble født i Trondheim. ….. Morfar fikk arbeid innen sitt yrke, trykkerifaget. Han overtok Bones trykkeri i Thomas Angellsgate. Etter hvert kjøpte de Baldersheim på Strindheim. Hos mormor og morfar var det god plass både ute og inne. Der møttes familien hver søndag. Vi sprang ut og inn, og det var høyt støynivå fra oss barna og vi lekte med hunden Balder.
…..Mormor hadde mye av det nordnorske i seg, vi lo ofte av det hun sa, men hun hadde også temperament og kunne bli indignert hvis hun opplevde urett. ….. hennes fang var varmt, mykt og trygt for et barn.”
Benkestokkene, ja.....
Kusine Else, Randi og Gunvor May kan fortelle at mormoren sa de måtte huske på at de er av Benkestokkslekta, som er den siste adelsslekta i Norge. Den hadde utspring til Meløy gjennom Trond Benkestokk som i 1541 fikk fribrev til Meløy kapell. I Meløy historielags Årbok 1985 finner jeg: ”Fisken var nå blitt handelsvare i Nord-Norge, kanskje var det den som fikk han til å kaste blikket mot Meløy. I hvert fall samlet Trond Benkestokk seg betydelige gods og eide mange gårder omkring i distriktet. Han var så rik at pengene hans ikke kunne telles, men måtte måles i tønner. Dette var i sin tid en av Nord-Norges mektigste slekter. Men adelsblodet ble nok mer og mer uttynnet og slekta rant opp i almuen, så i dag er det litt Benkestokk i de aller fleste fra Meløy”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar